Caritas er tilfreds med at regjeringen fortsatt har fokus på bekjempelse av sult og styrking av matsikkerhet i budsjettforslaget. Men satsningen er for svak.

Vi er også skuffet over at de nok en gang svikter på løftet om én prosent av BNI til bistand. I 2024 er det varslet at Norge vil tjene enda mer på olje og gass. Derfor hadde vi forventet at regjeringen klarer å levere mer enn 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Ringvirkningen av krigen i Ukraina går hardt utover verdens fattigste og vi hadde derfor forventet at den humanitære nødhjelpen hadde svart bedre til de økte behovene.

– Med økende humanitære behov og kraftige kutt i den internasjonale støtten til å bekjempe sult og fattigdom, hadde vi forventet større solidaritet fra regjeringen. Vi lever i en tid der FN kutter drastisk i livreddende matrasjoner i stadig flere land på grunn av manglende ressurser. Å ikke innfri bistandsløftet bryter med hva begge partiene har programfestet, og forpliktet seg til i Hurdalsplattformen, sier generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge.

Regjeringen gjør mye bra på matsikkerhet og lanserte i fjor strategien «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning». Denne har potensial til å redde millioner av liv. I budsjettforslaget økes potten til matsikkerhet med 246 millioner kroner.

– Det er bra, men ikke alt er friske midler og det er langt fra nok til å dekke behovene til 735 millioner mennesker som sulter i verden. Av disse lever 258 millioner i eller på randen av hungersnød. Uten massive investeringer i bærekraftige matsystem i Sør vil den negative trenden fortsette, sier Skretteberg.