For tiden er verdensledere samlet til FNs generalforsamling i New York. Globale sultkriser er ett av temaene som diskuteres.

Caritas er blant de 238 organisasjonene som har signert et åpent brev der det kreves umiddelbar handling for å stanse lidelsene, og det gis en rekke anbefalinger på hva som skal til for å forebygge og hindre nye sultkatastrofer.

– Vi oppfordrer FNs medlemsland til å vise politisk lederskap rundt den globale matkrisen ved å omsette løfter til umiddelbar handling. Forebygging og begrensning av hungersnød, nå og i fremtiden, må være en topp-prioritet på FNs generalforsamling. Dette betyr å gi nok, rask, fleksibel og flerårig finansiering til å redde liv nå, og et løfte om å jobbe sammen for å nå bærekraftmål 2 og få slutt på sultkriser en gang for alle, skriver organisasjonene.

Fra Somalia til Haiti, Sør-Sudan til Yemen, Afghanistan til Nigeria, er mennesker som allerede lever under ekstreme forhold nå også rammet av sultkriser, påført av konflikter, klimaendringer, økte priser og økonomiske kriser – som igjen er ringvirkningen av Covid-19 og Ukraina-krigen.

– For øyeblikket lever 50 millioner mennesker på randen av sult, mens over 345 millioner sliter med å brødfø familiene sine og risikerer å dø av sult.

Har feilet så langt

Det internasjonale samfunn har så langt feilet i å nå ut til de aller mest sårbare. Fokuset har i stedet vært på å løse politiske og økonomiske kriser. Politiske ledere har kommet med løfter om å gjøre noe, men få endringer er å se så langt.

– I en verden av overflod er det et politisk valg å la folk sulte. Vi ber verdens ledere om hastetiltak og nok finansering til å redde 50 millioner mennesker fra å sulte. I tillegg må den økonomiske støtten for å gjøre utsatte land og samfunn mer motstandsdyktige økes. Og det må settes inn tiltak for å forutse, forhindre og forberede landene på fremtidige kriser, noe som inkluderer klimafinansiering og gjeldslette.

Forebygging lønner seg

Gjentatte ganger går vi glipp av å forhindre sult ved å ikke reagere raskt nok, bygge motstandskraft og investere i å gjøre utviklingsland i stand til å håndtere sultkriser i fremtiden. Er det noe pandemien har lært oss, så er det at forebygging er mer humant og mye rimeligere enn å vente med å handle.

– Vi har allerede mistet altfor mye tid – familiene vi jobber med hver dag trenger handling NÅ. Livene til millioner av jenter, gutter, kvinner og menn avhenger av de dristige og modige handlingene dere, FNs medlemsland, tar – eller unnlater å ta – når dere er samlet i FNs generalforsamling de kommende ukene. Vi må ikke la folk sulte i hjel på vår vakt. Det er ikke plass for hungersnød i det 21. århundre.