Gir flyktninger nye muligheter

Suray fra Sør-Sudan står ved såbeddet sitt i Bidibidi

Torsdag 20. juni markeres verdens flyktningdag. I den forbindelse vil vi trekke frem Uganda som et eksempel til etterfølgelse.

Her lærer flyktninger fra Sør-Sudan, Sudan og DR Kongo å bli selvhjulpne gjennom bærekraftig landbruk. Dette er et lyspunkt i en tid preget av dystre rekorder forårsaket av klimaendringer, kriger og konflikter, politiske og økonomiske kriser. Som igjen har ført 120 millioner mennesker på flukt – et tall som har steget jevnt og trutt de siste 12 årene.

For å stoppe utviklingen må det gjøres noe med de grunnleggende årsakene til at folk flykter. Men her svikter det internasjonale samfunnet – og gapet mellom humanitære behov og pengestøtte blir stadig større.

Flyktningene er en ressurs

Dette rammer landene som tar imot flest flyktninger i verden, som Uganda. Til tross for store sosiale utfordringer har landet vært et stabilt tilfluktsted for millioner av mennesker som har flyktet fra kriger og katastrofer i nabolandene. Den liberale flyktningpolitikken har bidratt til at hundretusenvis av liv har blitt reddet. I stedet for å se på flyktninger som en byrde, har de blitt tatt imot som en ressurs og bidragsyter i utvikling av grenseområdene i nord som fortsatt preges av borgerkrigen som varte frem til 2007.

Med støtte fra Norge har Suraya Keji fra Sør-Sudan fått opplæring i bærekraftig landbruk. (Video: Sunniva Håberg/Caritas Norge)

Får tildelt en jordlapp

Selv om underfinansiering har gjort arbeidet vanskeligere de siste årene legger de ugandiske myndighetene til rette for en solid og helhetlig respons. Det ved å inkludere flyktninger i landets utviklingsplaner, med mål om bedre levestandard. I landets 13 bosettinger skal alle nyankomne flyktninger få en jordlapp de kan dyrke mat på. De får tilgang til utdanning, arbeid og kan bevege seg fritt i samfunnet. Når det er trygt å reise til hjemlandet, kan de gjøre det, og så komme tilbake til sitt nye hjem i Uganda. Arbeidet som kommer flyktningene til gode, må også gagne en prosentdel av lokalbefolkningen. Dette for å unngå konflikter, samt bidra til å øke levekårene generelt i samfunnet.

Her har Europa med sin strenge asylpolitikk og høye grensemurer mye å lære. De burde se til Uganda for inspirasjon. I stedet reduserer de støtten til et land med 1,7 millioner flyktninger. Det er trist og går utover de aller svakeste.

Det nytter å hjelpe

Gjennom Caritas sitt arbeid ser vi at det er mulig å gi flyktninger et bedre liv gjennom enkle tiltak – som tilgang til såfrø og utstyr, samt opplæring i klimasmart landbruk. Gjennom økt matproduksjon, som igjen bidrar til reduksjon i feil- og underernæring, investeringer i lokalt næringsliv og inntektsbringende aktiviteter i samfunnet øker vi levekårene til 42 000 mennesker hvert år. Det med støtte fra norske myndigheter.

En av dem er Suraya som flyktet fra krigen Sør-Sudan i 2016. I søken etter noe å gjøre ble hun introdusert for Caritas og fikk være med i vårt matsikkerhetsprosjekt i Bidibidi. Nå dyrker hun egen mat, og deler erfaringer og kunnskap med andre i samme situasjon. Hennes historie viser at det nytter, og at det finnes lyspunkt i en tid preget av kriser. Vi håper millioner av andre får samme mulighet, men da må verdenssamfunnet våkne og bidra i spleiselaget.