Krigen har tatt mye fra Obaida ( 8 ) og familien. Men den har ikke tatt fra dem håpet. 

These images tell the story of Mahmoud Ibrahim Lubbad and his son Obaida, 8, displaced to Safi Camp in Gaza. Obaida lives with spina bifida, hydrocephalus, and partial paralysis — conditions that demand constant medical care, physiotherapy, and specialized nutrition. None of which are available in a tent.

Obaida er åtte år gammel og lever med ryggmargsbrokk i en flyktningleir i Gaza. Før krigen fikk han behandling og oppfølging som ga håp om bedre bevegelighet og større selvstendighet. Men da krigen brøt ut, forsvant alle behandlingstilbud. 

– Før krigen startet, håpet legene at Obaida kunne utvikle seg videre med riktig ernæring, behandling og oppfølging, forteller faren Mahmoud. 

I stedet ble familien fanget i krigen. 

– Vi hadde ingen behandling, ikke rent vann og ofte ikke nok mat. 

For Obaida har hverdagen vært ekstra krevende. Han har problemer med å svelge og trenger mat som er myk og finmost. Før krigen brukte familien en blender til å tilberede maten hans. Da strømmen forsvant og hverdagen brøt sammen, ble det umulig. 

– Flere ganger holdt han på å sette maten i halsen. Ansiktet hans ble blått, forteller tanten Hana. 

Familien har overlevd to perioder med ekstrem matmangel og blitt tvunget på flukt 13 ganger. Enkelte ganger har de måttet spise dyrefôr for å overleve. 

Samtidig har Obaida vært uten den medisinske hjelpen han trenger. 

– Vi har ikke engang tilgang til grunnleggende helsehjelp. Hvordan skal han få den oppfølgingen han trenger når vi bor i et telt? spør Mahmoud. 

Krigen har også splittet familien. Obaidas søster Yasmin fikk leukemi og måtte evakueres for behandling sammen med moren. Resten av familien fikk ikke bli med. I to år har Obaida vært adskilt fra moren sin. 

– Kan du forestille deg hvordan det er for et barn å være borte fra moren sin så lenge? Ingen kjenner Obaida slik hun gjør, sier Mahmoud. 

I dag får Obaida hjelp fra Caritas Jerusalem. Familien mottar medisiner, ernæringsstøtte og avlastning. Men behovene hans er fortsatt langt større enn det som kan dekkes i en flyktningleir. 

Mahmoud håper at flere skal få høre sønnens historie: 

– Jeg håper noen hører Obaidas stemme. Jeg håper han kan bli gjenforent med moren sin og få den behandlingen han trenger. 

Slik gjør Caritas en forskjell 

Gjennom Caritas får Obaida tilgang til livsviktige medisiner, ernæringsstøtte og omsorg som gir familien et lite pusterom i en ellers svært krevende hverdag. Støtten kan ikke fjerne alt de har vært gjennom, men den gir håp om bedre helse, mer trygghet og en lysere framtid for Obaida. 

Hjelpen fra Caritas betyr at Obaida ikke står alene. Hver gave bidrar til at barn med store behov får den støtten og omsorgen de trenger, også midt i en humanitær katastrofe. 

Krigen har tatt mye fra Obaida. Den har tatt fra ham behandlingen han trenger, muligheten til å utvikle seg og flere viktige år av barndommen. Men den har ikke tatt familiens håp. 

Foreldrene drømmer fortsatt om at sønnen deres skal få den hjelpen han trenger for å få et bedre liv. Med støtte fra givere kan Caritas fortsette å stå sammen med familier som deres, med livsviktig nødhjelp i dag og håp for framtiden i morgen. 

Vipps to 93084

Thank you for caring!

Gi en høstgave

These images tell the story of Mahmoud Ibrahim Lubbad and his son Obaida, 8, displaced to Safi Camp in Gaza. Obaida lives with spina bifida, hydrocephalus, and partial paralysis — conditions that demand constant medical care, physiotherapy, and specialized nutrition. None of which are available in a tent.