Norge har vært en sentral støttespiller for fredsprosessen i Colombia i snart ti år. Vi advarer nå mot konsekvensene av reduserte bistandsmidler og svekket oppmerksomhet rundt fredsarbeidet i landet.

Utenlandssjef i Caritas Norge, Tuva Bugge, møtte både frustrasjon og bekymring blant lokale samarbeidspartnere da hun nylig besøke landet.

– En av våre colombianske kolleger sa det rett ut: «Ikke forlat oss nå. Det gjorde sterkt inntrykk, sier Bugge.

Norge er fortsatt ett av garantistlandene for fredsavtalen mellom den colombianske staten og FARC-geriljaen, som ble inngått i 2016. Likevel er den norske, øremerkede bistanden til Colombia redusert de siste årene.

Det er vanskelig å forklare våre partnere hvorfor støtten fra Norge blir mindre samtidig som mange av utfordringene består. For dem handler fred ikke om diplomatiske gjennombrudd, men om å kunne leve trygge liv i hverdagen.

Tuva bugge, utenlandssjef i caritas norge

Fortsatt store utfordringer

Fredsavtalen fra 2016 satte punktum for mer enn fem tiår med konflikt mellom staten og FARC-geriljaen. Men mange steder i Colombia er volden fortsatt en del av hverdagen.

– Fra et internasjonalt perspektiv blir fred ofte målt i signerte avtaler og politiske gjennombrudd. For menneskene vi møter handler fred om noe mye mer grunnleggende: å kunne sende barna på skolen uten frykt, ha nok mat på bordet og slippe å bli tvunget inn i kriminelle miljøer, sier Bugge.

Hun peker på at flere væpnede grupper har styrket seg etter fredsavtalen, samtidig som sentrale reformer fortsatt ikke er gjennomført.

– Konfliktbildet har blitt mer fragmentert. Flere væpnede grupper kjemper om kontroll over territorier og narkotikaruter, og lokalsamfunn blir sittende igjen i kryssilden, sier hun.

Møtte mennesker som lever med volden

Under besøket fikk Bugge høre historier fra mennesker i den konfliktutsatte Catatumbo-regionen, nær grensen til Venezuela.

Kvinner fortalte om barn som var blitt tvangsrekruttert av væpnede grupper. Andre fortalte om familiemedlemmer som var drept. Mange lever med en konstant frykt for hva som kan skje med barna deres på vei til og fra skolen.

tuva Bugge, utenlandssjef i caritas norge

Mens Bugge oppholdt seg i Colombia, ble også to deltakere i Caritas Norges fredsprogram drept.

Den tidligere FARC-soldaten Óscar Gabriel Coral Tucanes var blant dem. Han hadde lagt ned våpnene og reintegrert seg i samfunnet etter fredsavtalen.

– Han ble drept nettopp fordi han valgte en annen vei. Bare få dager senere ble menneskerettighetsforkjemperen María Ovidia Palechor og hennes ektemann drept i sitt eget hjem. Det er brutale påminnelser om hvor farlig fredsarbeid fortsatt kan være i Colombia, sier Bugge.

Kirkene spiller en nøkkelrolle

Ifølge Caritas er det lokale fredsarbeidet viktigere enn noen gang.

Kirkene har en helt spesiell rolle fordi de er til stede i områder der få andre aktører kommer til. De har tillit i lokalsamfunnene og kan ofte fungere som brobyggere mellom ulike grupper.

Tuva Bugge, utenlandssjef i caritas norge

Bugge understreker samtidig at fredsbygging handler om mer enn dialog.

– Folk må ha reelle alternativer til økonomier som er knyttet til kokainproduksjon og andre illegale næringer. Du kan ikke be mennesker gi opp levebrødet sitt uten å tilby nye muligheter, sier hun.

Caritas støtter blant annet prosjekter som gir lokalsamfunn alternative inntektskilder og bidrar til å løse konflikter uten vold.

Ber Norge fortsette engasjementet

I år er det ti år siden fredsavtalen ble feiret i Oslo i forbindelse med Nobels fredspris til daværende president Juan Manuel Santos.

For Bugge er budskapet klart:

Norge har investert betydelige ressurser, kompetanse og politisk kapital i fredsprosessen i Colombia. Vi er fortsatt et garantiland for avtalen. Derfor er spørsmålet om vi virkelig har råd til å trekke oss tilbake nå, når behovet fortsatt er så stort.

– Så lenge mennesker risikerer livet for å skape et mer fredelig Colombia, finnes det håp. Da må det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, stå sammen med dem, sier Bugge.